Richie the Cat's sykkeltur 2014: Pilot-tur i boks

I helgen bar det altså av gårde på en to-dagers på «lillebror» Photon 10, og jammen var det godt å få noen mil i beina før selve turen går av stabelen. Ca 18 mil ble det, hovedsaklig gjennom jordbruksbygdene i indre Vestfold, og med start fra Oslo. Ingen sidevesker denne gang, kun en sekk på ryggen, og med en liten pitstop (les: overnatting) på Hamremoen gård noen kilometer syd for tettstedet Skollenborg.

Den nasjonale værmeldingstjenesten Yr hadde kvelden før meldt nordlig frisk bris, og meterologen lovet på radioen at man "med all sannsynlighet gikk klar av regnbygene på Østlandet". Dagen opprant selvsagt med nærmest det motsatte: Ganske sterk vind fra sørvest og en temmelig langvarig regnbyge i det den glade syklist nærmet seg Vestfossen i Eiker i Buskerud. Det er som det bruker å være med værmeldingen med andre ord.
Dermed er det bare å slå fast det jeg allerede visste: Å sykle i motvind er noe ganske annet enn å ha vinden i ryggen, og der jeg slet meg sørover og nærmest kjempet litt mot naturkreftene, gikk tankene til de som sykler Styrkeprøven neste helg...håper de er heldigere med vinden.

Min følgesvenn hr Photon, for anledningen utstyrt med et syltynt titansete (vekt mann, vekt) som ikke akkurat skrek etter 18 mil med touring, oppførte seg eksemplarisk. Men selv ikke kvalitetsbuksa fra Assos greide å forhindre at punktet der lårene møtes fikk gjennomgå en viss herdingsprosess, noe som manifesterte seg i form av lettere ømhet (nei, ikke av det gode slaget) da slaget var over.

Turen gikk langs Gamle Drammensvei gjennom Sandvika og Asker, før det bar ned Lierbakkene til Drammen, og en kafferast på en Statoil-stasjon ved Gulskogen. Videre bortetter elva, gjennom Mjøndalen, før vegen tok av mot Vestfossen, og videre ned langs det vakre Fiskumvannet.
Jeg passerte Buskerud Folkehøyskole i Darbu i fint driv, og ankom Skollenborg der jeg skulle koble meg på Riksvei 40 nedover langs Numedalslågen. Dagens etappe var snart unnagjort, og det var behov for å bunkre opp litt proviant for kvelden. Skollenborg kunne imidlertid ikke by på annet enn det som så ut som en nedlagt togstasjon, men heldigvis hadde jeg vett på å kjøre en drøy kilometer i feil retning, mot Kongsberg, der jeg snublet over både Shell og Kiwi.

Godt proviantert med boksøl, hermetikkmiddag, to sorter pålegg, en yoghurt og et par rundstykker kunne ferden fortsette sydover mot en særdeles enkel campinghytte på litt slitne Hamremoen gård. Drøye 11 mil var over. Dagen var reddet, sola var litt av og på i kveldinga, lommeradioen bød på fotball fra Brasil, og hr hane og fru høne var riktig så selskapssyke (se bilde).

Neste morgen sto lykken en bi. Nå var det virkelig nordavind, og ferden sørover gikk som en drøm. Jeg hadde lagt opp ruta slik at jeg i tur og orden syklet gjennom kommunene Lardal, Re, Andebu, Stokke og Larvik, før turen endte i Sandefjord. Med en liten svipptur oppom kommunegrensa til Hof, kunne jeg dermed, sammen med tidligere turer, konstatere at jeg nå hadde syklet i, eller gjennom, samtlige av de 14 kommunene i Vestfold fylke.
Langs ruta i Andebu fikk jeg selskap av en annen, lokal syklist et bra stykke, og passiaren gikk muntert på sykkelsetet. Vi var skjønt enige om at hadde det ikke vært for den gærne syklingen, så hadde jeg aldri funnet veien til denne eksotiske parsell av indre Vestfold....
I Andebu sentrum tok jeg en halvtimes pause på bensinstasjonen, og kom på en benk i snakk med en nysgjerrig pensjonist som hadde en fin livshistorie å fortelle...
Det bor mye trivelige folk i Andebu.

Vel fremme i Sandefjord i god tid før avspark på Komplett.no Arena mellom Sandefjord og Kristiansund ble det bare å lene seg tilbake å nyte en spennende 0-0 kamp, før NSB kunne frakte mann og sykkel vel hjem til Oslo.
Det er deilig å være på landeveien, og føle at selve reisen er målet. Men det skal vel ikke underslås at det aller beste kanskje er å komme frem. Nå venter jeg bare på at min venn Wuls skal innfinne seg på Nord-Vestlandet slik at årets egentlige sykkeltur kan begynne...