Richie the Cat's sykkeltur 2014: Aure and beyond

Stage one completed, som det heter. Dagen startet med strålende vær, og dermed var det klar for hardkjør for å rekke ferga fra Seivika over til Tustna.
Min venn, som langt i fra elsker stress og pes, fikk raskt en bekymret rynke i pannen over det hardasiøse åpningstempoet. The Cat fikk, da de godt oppvarmede syklister rullet inn på ferga akkurat i det den var i ferd med å klappe fra kai, beskjed om at "jeg hadde noen spørsmål, og de er lagret i bakhodet, men jeg lot det ligge inntil videre...". Takk og takk.

Vel over i Aure kommune var alt bare fryd og gammen. Solen tittet frem, og Nord-Møre viste all sin skjærgårdsprakt mens vi forserte langdryge bakker, flotte broer over diverse sund, og nøt korte stopp på rasteplasser. Det er ikke for ingenting at denne vegstrekningen kalles "den forlengede Atlanterhavsvegen".

Vel fremme i Aure var det dags for lunsj med kaffe på termos og medbragte brødskiver, før Wuls ville avlegge lokale bekjente et personlig besøk. Dermed gikk tiden, men det var bare koselig. Mer bekymringsfullt var det kanskje at han etterpå meldte (på spøk, håper jeg...) at "nå er turen over for min del, dette var reisens høydepunkt". En litt tidlig konklusjon, om jeg må driste meg til å melde.

Fra Aure til Kyrksæterøra, etappens endepunkt, er det ikke mer enn 45 km, men de kan være veldig lange når regnbygene truer og vinden står imot. Innerst i Årvågfjorden, etter det lille tettstedet Årvåg, begynte det for alvor å gå oppover. Vel på toppen var det nærmest med følelsen at vi hadde tråkket opp Alpe d'Huez at vi satte utfor på den andre siden. Det ble etter hvert en lang dag på sykkelsetet for min venn Wuls. Det innebar et visst antall småstopp for å prøve å få kroppen til å være med videre. Forklaringen fant vi delvis da vi kom frem og rullet bakhjulet på sykkelen hans. Der var det nærmest ingen frigang, og gutten hadde altså, bokstavlig talt, kjørt med bremsene på...

Etter bunkring på Coop'en fant vi veien ut til nydelige Skogrand Camping, ca 1 km utenfor Kyrksæterøra. Her ble vi møtt med åpne armer og fikk en koselig hytte med utsikt over fjorden og bare 100 meter fra vannkanten. Et herlig sted, Skogrand, med både hytter, leiligheter og plass for bobil og campingvogn, med egen brygge, båtutleie og fresht fasilitetsbygg. En overnatting her er garantert ikke feil.

Nå sitter vi i solnedgangen utenfor hytta og ser utover et storslagent kystlandskap, det er vindstille, og, heldigvis, ikke en mygg eller knott å se. Og jammen kommer det ikke en svenske bortom med sin lille datter, hun tilbyr sukkerspinn til en tier, fra medbragt egen maskin i bobilen. Kunne man si nei?

I morgen venter en lang og tøff etappe som forhåpentligvis skal ta oss ut til yttersida av Hitra..

PS En stor takk til Hemne hotell for lån av PC..