Richie the Cat's sykkeltur 2014: Hitting Hitra

Vi sitter på classy (ja, rett og slett) Dolmsundet hotell på yttersiden av Hitra og nyter etter det som må betegnes som nok en perfekt dag for sykling. Nye drøye 11 mil har tatt oss hit, gjennom nydelig landskap, stor sett badet i sol, og med innslag av både fjord og fjell.

Først tusen takk til Ingrid på Skogrand Camping i Kyrksæterøra, det var et hyggelig opphold hos dere; fortsatt god sommer!

Vi ble så begeistret over det lille stedet Kyrksæterøra at vi faktisk greide å forsove oss en time på morgenen. Vi hadde nemlig en buss å rekke, som skulle ta oss gjennom den undersjøiske Hitratunnelen. Og de bussene går ikke akkurat ofte, for å si det sånn.

Etter gårdagens oppdagelse at Wuls hadde syklet med bremsene på, og der vi begge forbannet oppfinnelsen skivebremser, var det klart for en quickfix av Richie the Cat. Et par justeringer med umbraconøklene, og vips så var det full frigang på hjulet igjen. Wuls var lettere imponert over hvor enkelt ting kunne være, og the Cat ble tilbudt en stor takk og et hand shake, det nærmeste man kommer en klem i en slik situasjon.

Dermed bar det gjennom Kyrksæterøra sentrum for siste gang. Vi fikk et glimt av stedets store sønn Ove Aunli, selveste verdensmesteren på ski fra stafettlaget i VM i '82 og i '85, det siste året fikk han også individuelt VM-sølv på 15 km. Men bygdas andre store sønn, Molde-midtstopperen Vegard Forren, glimret med sitt fravær. Det fikk heller stå til.

Ettersom det bar utover veien som fulgte fjorden, ble det klart at min følgesvenn virket fullt restituert etter den etter hvert tunge gårdagen, og jeg må si det fremstod som en total recovery. Strålende, Wuls! Selv da det virkelig bar oppover, over Hemnekjølen, og vi gjorde over 1000 høydemetre i et jafs, helt til over tregrensa der snøflakene fortsatt lå i østhellingene, lå han i bukken, for å bruke sykkelterminologien...Det var en knalltøff stigning, men lykken var desto større da vi fikk veldig fin fart nedover mot Krokstadøra, kommunesenteret i Snillfjord kommune.

Vel ankommet i Snillfjords hjerte var det dags for en rådslagning, tidsmessig var vi nemlig på hæla med tanke på den viktige bussen som skulle ta oss over til Hitra. Det ble vurdert å gjøre en liten jukseøvelse, og ikke sykle de 35 siste kilometerne ut til Sunde, siste stopp før tunnelen.
Vel, et lite blikk på the Cat gjorde at Wuls' raskt kom til konklusjonen om at her var det bare å kjøre på videre...

Dermed rakk vi bussen med akkurat 10 minutters margin, og kunne la oss frakte under fjorden slik at vi kunne sette fot på Hitra før første gang.
Etter en litt for lang bunkring på kommunesenteret Fillan, ankom vi Dolmsundet hotell og et liv nærmest i luksus en gang tidlig utpå kveldinga. Dette stedet fortjener det beste, middagen var for eksempel av meget høy klasse, akkompagnert av en rund rødvin på deling.
De blide syklister kunne knapt hatt det bedre.

I morgen venter øya Frøya, og en tur ut til fiskeværet Titran, med sin dramatiske historie.

Meningen er å rekke dagens siste småbåt ut til Sula. Nei, ikke kommunen på Sunnmøre, men den bittelille øya Sula, lengst uti havgapet utenfor Frøya.

I skrivende stund er vi litt usikker på husvære, det er ikke akkurat flust av det der ute, men vi håper det ordner seg.

On verra bien, som franskmennene så ofte sier. Heng med!