Richie the Cat's sykkeltur 2014: Hva er det som ikke har skjedd?

Vi våknet i morges til høljende regnvær, og tenkte at det kom til å bli en tung dag. Det fikk vi for så vidt rett i, men før vi hadde rasket sammen pikkpakket og stresset oss ut for å rekke ferga kl 9, hadde det i det minste sluttet å regne.
Det var bare ett lite problem: Utover til Sula hadde vi blitt fraktet helt inn til kaikanten på Inn-Sula, da mannskapet etter sigende skulle ha middag. Det slo oss selvsagt ikke at det egentlige båtanløpet for Sula er på Lomsøya, 3 km unna langs den eneste lille veistubben som finnes.
Dermed ble det en lang, lat formiddag i stedet, og da neste båt gikk 11.45 var vi på rett sted til rett tid.

Tusen takk til familien Bekken for ultrakoselig husvære på Sula, og riktig god sommer.

Vel over på Frøya ble det noen mils skikkelig råkjør for vår del, i berg-dal-bane terreng for å rekke bussen som skulle frakte oss gjennom den underjordiske Frøya-tunnelen over til Hitra. Dagen sto virkelig i logistikkens tegn, for etter ytterligere 33 km sykling skulle vi rekke en ny buss, den som skulle ta oss gjennom Hitra-tunnelen.

Så skar det seg. The Cat hadde ikke greid å lese bussens sommerruter, og først ankom vi første buss en halvtime for tidlig etter råkjøret, og da den endelig kom, skjønte vi at vi var i skikkelig tidsnød til den andre bussen.
Vi ble derfor nødt til å bli med bussen en drøy mil lenger enn strengt tatt nødvendig, kall det ei lita juksemil, til kommunesenteret Fillan. Da skulle vi nok være a jour, tenkte The Cat, før han oppdaget at neste buss, den som skulle ta oss over på fastlandet, aldri ville komme. Siste buss var nemlig allerede gått. Ettermiddagsbuss gikk alle andre dager, bare ikke torsdag. Vi ante konturene av et større avvik i planene som ville innbefatte både plan b og plan c....
Oppsiden var at lokalavisa Hitra-Frøya ville gjøre en sak på oss, som det heter i de kretser. Det ble en kaffekopp og en hyggelig prat i avisas lokaler. Og en real foto-shoot selvsagt.

Vi bestemte oss like fullt for å kjøre til rasteplassen rett før tunnelløpet, og med freidighetens nådegave i god behold nærmet The Cat seg første og beste bobil som hadde tatt tissepause, med spørsmål om det kanskje var mulig å komme to strandede syklister til en viss unnsetning? Pensjonistparet på tur virket en smule skeptiske, med på sjarmfaktor 3 lot de seg overtale til å buksere både karer og sykler inn i den rullende heimen, slik at vi kom oss vel gjennom det 5700 meter lange tunnelrøret.

Vel over på andre siden skal det innrømmes at det ble ytterligere noen juksekilometre, slik at vi unngikk den oppoverbratte og ugreie Vaslagstunnelen også.

Dermed var det største problemet at vi var tom for proviant og fortsatt hadde 50 km igjen å kjøre. Da vi ankom Krokstadøra, Snillfjords eneste tettsted av betydning, var klokka over seks, men hva gjør vel det når de har noe som heter Cafe Nasrat, og som serverer ikke ueffen pizza til folk som ikke er der? Det overraskende besøket av to slitne syklister gjorde nok ikke underverker på omsetningen, men mette og fornøyde satte vi oss i hvert fall på syklene igjen.

Oppover Snilldalen bar det, som forøvrig ikke er så snill når beina er tunge og regnet kommer smygende. Kaldt ble det også, men en telefon til Lars Jørgen på Gangåsvatnet camping løste i hvert fall proviantbehovet vårt. Strålende service!

Endelig framme slet vi litt med å finne selve stedet, da de driver og lager ny vei og tunnel (ja, nettopp) der. Da kom like godt vår vert og møtte oss med traktor, og ga tegn til å følge etter. "Follow that tractor" skrek Wuls, og la seg på hjul med en entusiasme i overkant av hva man kan forvente av en sliten syklist. Det var once in a lifetime.

Så her sitter vi da omsider i hytta noen kilometer utenfor Orkanger etter en varm, deilig dusj.
I dag har vi syklet over 100 km, kjørt ferge utpå havet, kjørt buss, blitt intervjuet av lokalavisa, kjørt bobil og drevet 600 meter forfølgelsesritt etter en traktor. Hva blir det neste?

I morgen skal vi kjøre gjennom vakre Rindal, som skilter med inngangen til selveste Trollheimen. Men akkurat dit skal vi ikke. Heng med!