Richie the Cat's sykkeltur 2014: Marka magnifique

Det har vært dal-kommunenes dag i dag. I tur og orden har vi nemlig syklet gjennom Orkdal, Meldal, Rindal og Surnadal. Og vi har blitt marka-syklister!

Dagen begynte som en (sol)kremdag, og det var betydelig varmere i lufta enn kvelden før. Nok en gang hadde vi merkelig nok opplevd kvelden mygg -og knottfri; knapt nok ei flue var å se. Merkelig.
De to forventningsfulle skulle inn i de dype skoger og følge gruslagte traktorveier gjennom flere mil, og da må man selvsagt til med solkremen, eller hur?.

Nå skulle det vise seg at skydekket ikke helt lot seg drive bort, tvert imot egentlig, men til gjengjeld var temperaturen behagelig, og brun blir man visst uansett, er det noen som sier.

De fastboende på etablissementet hadde allerede tatt morgenbad i det idylliske og blikkstille Gangåsvatnet, ørreten hoppet i vannskorpa og borte var den sjarmerende (?) fjøslukta fra i går aftes.

Takk til Lars Jørgen for oppholdet på campingen, vi sov kjempegodt i hytta. Fortsatt god sommer!

Det ble en sen start på dagens etappe, vi kom oss ikke i gang før over 11, men vi visste at vi ikke skulle mer enn drøye 80 km av gårde, og godt var egentlig det. Det begynner å merkes på kroppen at vi har syklet noen mil...

Vi bega oss oppetter lia langs skogsbilveien, også betegnet som traktorvei av sykkelcomputeren. Det ble over 50 km i skogsterreng, gitt, så nå kan vi også krysse av for terrengsykling på årets tur. Langsetter vegen passerte vi tunet på mangt et gårdsbruk, og The Cat hadde diverse kortere samtaler med forskremte, og i blant jublende, kyr og sauer på beite.

Omsider nådde vi ned til den såkalte "Trollheimvegen", med andre ord riksvei 65, og tok en rast helt øverst i Rindal. Der var det nødvendig å hive på bra med drivstoff (les: mat og vann og kaffe), før vi satte nedover Rindalen, og i fin (men sliten) stil ankom Surnadal sentrum i halv fem tida. Gleden over å komme frem er en glede i seg selv, det var vi skjønt enige om i dag.

Her er vi installert i ny campinghytte, med innlagt egen dusj, og med tv, denne gang. Dermed er det duket for en liten ankerdram og Brasil-Colombia fra VM etterpå.
Et steinkast fra hytta renner forøvrig elva Surna stille. Visstnok en tradisjonelt sett utmerket lakseelv, enn skjønt de lokale virker å riste litt på hodet av årets fangster så langt.

Det får ligge for vår del. I morgen skal vi ta fatt på siste etappe. Sukk. Vi skal tilbake til Kristiansund. Det blir veldig godt, men samtidig vemodig. Om vi klarer de 105 kilometrene da.
Vi har hatt noen intense dager. Det merker vi når vi ser på bilder fra de siste dagene, og synes det virker som en evighet siden.

I morgen kveld skrives siste kapittel i bloggen. Men Richie the Cat tror nok også at det må lages en oppsummering, en liten epilog, i overimorgen, når det meste har lagt seg...