Epilog

Det regner lett i Kristiansund, og det er dagen derpå. Det er med andre ord tid for litt ro og kontemplasjon, som det heter.

Hvilken hjemkost det var. En utsøkt klippfiskmiddag på Sjøstjerna med tilbehør og nogo attåt courtesy of min sykkelmakker og venn Wuls. Varmt og godt var det i julinatten, og en by full av få, men hyggelige, mennesker, ja, så fikk det heller være at vi fulgte VM fra Brasil med kun et halvt øye.

6 dager er ikke lenge, men noen ganger er det det likevel. Som når man er på sykkeltur, og inntrykkene strømmer på hele tiden, de kommer og går, og det som skjedde i forgårs virker som en evighet siden.

Det er dette som kalles intense opplevelser.

Noen ganger kan alt man sier bare oppleves som skryt. Men hva skal man si? Det er sant at vi har hatt en fantastisk reise disse seks dagene. Det er sant at vi syklet over 60 mil, uten å knekke, uten at syklene skapte et eneste problem, uten å oppleve et eneste uhell og uten at værgudene var slemme mot oss noen gang.
Jeg synes jeg er priviligert som får anledning til å leve i en sånn opplevelse. 

Jeg har hatt med meg et veldig hyggelig selskap. Niels Wulfsberg, i bloggen kjent som Wuls, har vært "all in", som det heter. Etter en veldig tung første dag, der han nok var en tur i den berømmelige "kjeller'n",  har han reist seg som en fugl Fønix og stått distansen til bravur. Her skulle det ikke gis noe ved dørene, selv ikke et kranglete kne kunne sette en stopper for ham.

Det mest spesielle med å gi seg i kast med landevegen, er at man får sett og opplevd steder man ellers bare ville ha sust forbi. Og hvilket vakkert land vi har. Det finnes ikke noe flottere enn mor Norge, uansett hva andre måtte mene. Vi har syklet i ring, det er riktig, men om vi hadde strukket ut løypa på kartet, hadde vi havnet i Nord-Norge. Og vi har trillet på alt fra de ytterste skjær langs kysten til de dype skoger.

Naturen har vært en fantastisk bonus.

Hemmeligheten for å lykkes med et slikt langdistanseprosjekt er rolig tempo, og god planlegging. Noen setter bare av gårde på måfå, og overnatter etter innfallsmetoden. Det går kanskje an hvis man har mange måneder å ta av. For vår del var det nødvendig med et strengt regime, det ga forutsigbarhet og også et visst positivt press i forhold til å være "i rute".

Hemmeligheten er også en god sykkel. Disse Diamantene (Diamant Photon 50) er aldeles strålende, de er kun utstyrt med kvalitetskomponenter, og de egner seg glimrende til formålet.

Neste år kan det hende at Richie the Cat igjen blir å finne på langtur. Man er med andre ord enda ikke kurert. Så blir det spennende å se hvem reisefølget blir.....Kanskje det blir deg?

Takk til alle som har fulgt oss og vært med oss på reisen,

Ærbødigst,

Richard Wiik

                                                              

                                                            ********************

Et siste PS fra Wuls:

Det har på alle måter vært en strålende tur, og hvorfor kan du lese om i
bloggen. Men det er én ting som ikke er så mye omtalt, og det er her mitt
bidrag kommer inn. Richie The Cat har vært den ultimate turplanlegger, som
reisefølge har jeg kommet til dekket bord. Men det stopper ikke der, det er
alltid en del årnings og fiksings på sånne turer og joda - det er min
følgesvenn som har ordnet avtaler med intetanende fastboende eller lettere
overraskede bobilturister. At han liker det av hele sitt hjerte er en annen
sak.

I tillegg, og nå skal ikke dette bli for kvalmt, så har min sykkelbuddy en
kjørestyrke som har kommet godt med. Mildt sagt. Og helt på tampen, selv om
man på ingen måte behøver å være to eller flere på tur, så gir det en kul
dimensjon. Både som forsterker av opplevelser underveis, men også som
byggesteiner på et godt gammalt kameratskap.

Takk for turen Richie!